fredag 2. april 2010

Lapper

Disse lappene - ca 45 stk er det - skulle bli lappeteppe til den nye leiligheten vår. Dette var høsten 2007, vi bodde midlertidig hos søstra mi mens vi venta på å få flytte inn. Jeg hadde god tid til å strikke og begynte på et lappeteppe. Det gikk ganske kjapt unna også. Men så, da vi vel var på plass i ny leilighet, gikk det ikke så fort lenger... Vel, det har skjedd før - prosjekter stopper opp, og det er vanskelig å få dem ferdig. Disse lappene har ligget pakka bort ganske lenge nå, mens jeg har hekla og strikka og kost meg verre med andre ting;o) Har tatt dem fram et par ganger, lagt dem utover, kikka på dem, og sett at jeg bare er halvveis til et pledd, sukka, og pakka dem vekk igjen.
Men ikveld har jeg "sett lyset" etter å ha besøkt Banglamarie sin blogg. Jepp - jeg skal sy lappene sammen, så blir det et halvstort lappeteppe til et sykehus i Nepal! Trenger tre lapper til, og dem skal jeg stikke nå i helga, så sy sammen, og hekle en kant rundt. Det blir fint, tror jeg. Det føles SÅ bra å bli ferdig med et prosjekt, som jeg tross alt har brukt både tid og penger på - og samtidig kan det varme noen som ikke har stort her i verden. Gleder meg til å få det ferdig!:o)
Banglamarie sin mamma tar imot løse lapper også - les mer i bloggen hennes. Jeg oppfordrer alle til å strikke en lapp eller ti - det er fort gjort foran tv'n!:o)

Ha ei strålende påske, alle bloggvenner!

4 kommentarer:

banglamarie sa...

Fantastisk Ellen :o) Sitter her med tårer i øynene!! Er ikke bare noen i Nepal som blir glade!! Tusen takk!! Fantastisk flott!! *klem*

Synnøve Olava sa...

Helt enig med Marie. Helt fantastisk av deg å gi bort alle de flotte lappene, som blir et fantastisk teppe når du har montert de. En veldig god gjerning!

Ønsker deg en fortsatt fin Påske!

klem

Anne-Britt sa...

Så bra at du ser lyset i tunnellen og at du kan gi det bort til et så fantastisk prosjekt. Det kommer til å bli et nydelig teppe som kommer godt med. Ønsker deg en fin påske og god tur til Mjølfjell.

Anonym sa...

det er visst en mening med det meste :)

Hilsen Bea